Faanes BokBlogg

Bokbloggen lever - på nytt sted

2011-11-28T05:09:00.001-08:00

Jeg innser at jeg har tatt meg vann over hodet. Derfor kommer jeg til å publisere mine bokanmeldelser på den "vanlige" bloggen min Fy Faane fra nå av... Håper dere fortsetter å følge med. Jeg skal være flinkere enn jeg har vært de siste månedene...

Metallmyk Riverton-nominert

2011-03-22T05:47:00.000-07:00

Asle Skredderberget, god venn, og ex-kollega, er blitt nominert til Riverton-prisen for sin debut-bok Metallmyk. Jeg har tidligere varmt anbefalt og omtalt boken her på bloggen.

De som ennå ikke har fått øynene opp - bør testes!

Da DDR raknet

2011-01-27T02:32:00.000-08:00

For de av oss som husker murens fall, er det absurd å tenke på at det allerede er gått over 21 år siden Stasi, Erich Honecker og de andre sosialisttoppene måtte se at det østtyske drømmeriket raknet i alle sømmer. Det som skulle bli den store feiringen av DDRs 40 års jubileum, og en nasjonal hyllest av sosialismen og Honecker selv, utviklet seg til en pinlig forestilling hvor det ble klart at hele landet var en kjempe på leirføtter.

I ”Plutselig en dag” skildrer Bjørn Bjørnsen ikke bare novemberrevolusjonen i DDR, men også opptaktene til den gjennom sommeren og høsten 1989. Det er blitt en særdeles fascinerende, velskrevet og spennende bok. Vår nære forhistorie, med kald krig og beinhard sosialisme i ett av våre nærmeste naboland, er avgjort en viktig kunnskap å få med seg særlig for de som ikke husker muren og dens fall.

Umiddelbart etter murens fall, snakket Bjørnsen med en rekke øst-tyskere om hva som hadde foregått bak murene. Han gir oss personlige og nære skildringer av hvilke tanker, handlinger og reaksjoner enkeltpersoner møtte revolusjonen med. Samtidig blander han parallelt inn viktige politiske hendelser, og skildrer paralysen, fornektelsen og handlingslammelsen i den politiske eliten. Vi får dermed innsikt i historien og utviklingen sett med både enkeltinnbyggeres øyne, og makthavernes øyne. Et meget spennende grep.

Boken forteller levende og godt om hvordan DDR raknet, flyktningestrømmen ut av landet, kirkens beskyttende hånd over folket, den voksende misnøye og frustrasjon i befolkningen, blandingen av forventning og frykt for hva som ventet i Vesten, hvordan Gorbatsjov personlig forteller Honecker at han nærmest er ferdig, Egon Krenz sitt kupp i partiledelsen, partitoppenes panikk for at jubileet ikke skal bli mislykket, og Stasis paranoide og gjennomsyrede overvåking av samfunnet, og de elleville dagene da folk begynte å rive muren og gjenforenes med sine vest-tyske brødre og søstre.

I dag er Berlin et populært reisemål, og vi tar det som en selvfølge at vi kan spasere gjennom hele byen, uten at murer, grensevakter, piggtråd og skarpskyttere overvåker oss. Men den nære fortid forteller oss at dette slett ikke er noen selvfølge. Det bør vi alle minnes om ved å lese Bjørn Bjørnsens bok.

Forfattere: Bjørn Bjørnsen

Tittel: Plutselig en dag – November-revolusjonen i DDR

Forlag: Gyldendal

Viktig og ærlig bok om krigen på Rjukan

2011-01-27T02:25:00.000-08:00

Jens-Anton Poulsson var en av de helt sentrale personene i det sterke motstandsmiljøet på Rjukan. Påfallende mange av de sentrale i den norske motstandskampen kom fra dalene og fjellområdene rundt den lille inneklemte byen i Telemark. Fjellvante og våpenføre som de var, tok de aktiv del i sabotasjeaksjoner mot Tyskerne, både i Telemark og i andre deler av landet.

For Poulsson ble tungtvannsaksjonene mot Vemork og Tinnsjø-ferga de viktigste historiske hendelser. Her var han helt sentral, og en av lederskikkelsene. Han var også helt sentral i anti-sabotasjeoppdrag mot slutten av krigen. Da var oppgaven å sikre at tyskerne ikke ødela sentrale deler av infrastruktur og industri når de innså at slaget var tapt.

I boken ”Tungsvannssabotasjen – kappløpet om atombomben” har Poulsen gitt et ærlig og viktig bidrag til norsk krigshistorie. Han verken bagatelliserer eller forherliger de strabasiøse og farlige situasjoner de utsatte seg for. Han forteller om en strabasiøs ferd for å komme til England slik at han kan kjempe for Norge. Han kom med i Kompani Linge høsten 1941. Vi får også innblikk i tragedien, da han var leder for forpartiet for det mislykkede sabotasjeforsøket mot Vemork i 1942. I Oktober 1942 var han en av en liten gruppe som ble sluppet ut i fallskjerm over Hardangervidda, og som gjennom hele vinteren måtte kjempe for overlevelse, sikring av materiell, og planlegging av aksjon. I Februar 1943 gjennomførte Poulsson & Co den kjente og vellykkede sabotasjeaksjonen mot tungtvannsfabrikken på Vemork. Senere var han også sentral da tinnsjøfergen med tungtvann om bord ble senket på Tinnsjøen, for å hindre at det havnet i tyskernes hender.

I mars 1945 ble Poulsson utnevnt til sjef for Milorgdistrikt 16, med oppgave å hindre at tyskerne skulle ødelegge norsk industri mot slutten av krigen. Hn hadde da ansvar for sikring av Øvre Telemark og deler av Buskerud, og dermed 60% av kraftforskyningen til Østlandet.

Tungtvann-aksjonen er antagelig, sammen med Oslo-gjengens sabotasjeaksjoner, og kampene i aprildagene i 40 for å sikre at kongen kom ut av landet, kanskje blant de helt sentrale delene av norsk motstandskamp. Historien om den modige gjengen i Telemark tåler både gjenoppfriskning for de som har hørt den før, og oppdagelse av nye lesere. Da er Poulssons bok det beste utgangspunktet.

Forfattere: Jens-Anton Poulsson

Tittel: Tungtvannssabotasjen – Kappløpet om Atombomben

Forlag: Orion

Nordmenn i den amerikanske borgerkrigen

2010-12-12T06:26:00.000-08:00

Den amerikanske borgerkrigen er i seg selv en av de mest fascinerende og spennende delene av amerikansk historie. Men Karl Jakob Skarstein gir i ”Til våpen for det nye landet” et innblikk i den blodige krigen sett med norske øyne. Rundt 6000 norske innvandrere var med i krigen – de aller fleste på nordstatenes side. 1000 av dem døde i krig, sykdom eller fangenskap. Skarstein har nedlagt et imponerende stykke arbeid, og gjort boken til en fantastisk reise ikke bare i borgerkrigen, men et sterkt bilde av nordmennenes innsats, deres soldatliv, kampene de var med i, og de store menneskelige lidelsene og tapene denne krigen medførte for begge sider. Både velskrevet, fascinerende og med mye detaljert informasjon om norske soldater i den store borgerkrigen.

Fra 1861 til 1865 raste den amerikanske borgerkrigen, etter at sørstatene brøt ut av unionen. Nordstatene opplevde sterk fremgang og økonomisk vekst, mens sørstatene var i stadig press grunnet slaveri og vanskelige økonomiske tider. Uenigheten handlet også om politikk, handelspolitikk og gamle motsetninger. Nordstatene trodde på en rask avgjørelse av krigen. De hadde økonomisk, menneskelig og militær overmakt. Men i stedet ble det en langvarig krig som krevde ufattelig med menneskeliv, død og lemlestelse.

De norske innvandrerne i krigen kom hovedsakelig fra de nordvestlige statene Wisconsin, Illinois, Iowa og Minnesota. De vervet seg frivillig da krigen brøt ut, og følte en plikt til å delta i kampen for å gjenforene nasjonen som hadde gitt dem en ny start. Både for å vise sin innsats, og pga språklige problemer, ble innvandrersoldatene ofte organisert i separate kompanier. Flere nordmenn tok initiativ til å danne norske og skandinaviske kompanier, og flere utmerket seg som offiserer i krigen. I Wisconsin var det endog så mange nordmenn at det ble laget et eget norsk regiment (15. Wisconsin). Også i sørstatsstyrkene fantes det noen nordmenn – blant annet rundt 100 som kjempet i Texas-hæren.

Skarstein skildrer de ulike slagene og trefningene gjennom hele borgerkrigen, og fremhever på en god måte de norske styrkenes innsats, seire og nederlag. Nordmenn deltok i alle de kjente og viktige slagene i krigen, ved Antietam, Gettysburg, Chickamauga, Vicksburg og ved Petersburg.

Boken anbefales for alle historie- og amerika-interesserte lesere. Kanskje du også finner et etternavn, eller en fjern slektning omtalt i boken?

Jeg har tidligere også omtalt Skarsteins bok om Nordmenn i krig mot Siouxene. Benytter derfor anledningen til å anbefale den igjen. Omtalen av boka finner du HER. 

Forfatter: Karl Jakob Skarstein

Tittel: Til våpen for det nye land

Forlag: Cappelen

Flåkjeften fra Høyanger

2010-12-12T06:14:00.000-08:00

Frank Rossaviks bok om Einar Førde - Stikk i strid - kom for tre år siden. Det er synd og skam at den ikke er lest før nå. For det er en særdeles velskrevet, morsom og innsiktsfull bok Rossavik har skrevet om den flåkjefta politikeren fra Høyanger. Den er full av morsomme historier, anekdoter, referanser til de mange spisse formuleringer og spydigheter fra Førde, men gir også et godt innblikk i hans tid og virke i Arbeiderbevegelsen, og hans ikke ubetydelige bidrag også som pragmatiker og fornyer.

Historiene og anekdotene om Einar Førde er mange. Om hans rå humor, kliniske spydigheter, kvinnehistorier, og radikale oppgjør. Det er vel slik de fleste husker Førde. Som den litt arrogante, intellektuelle, radikale politikeren, som var et uromoment i Arbeiderpartiet og en overflod av treffende kommentarer og practical jokes. Mange er historiene om hva Førde har sagt, og hva slags pinligheter han har satt sine medpolitikere i. Noen er kommet med i boken, noen er kanskje sensurert, og noen har forfatteren kanskje funnet ut er urban legends.

Men boken er mye mer enn en samling morsomheter med Førde i hovedrollen. Den gir et godt innblikk i personen og politikeren Førde. Hans sterke ambisjoner og målrettede og muligens kyniske arbeid for egne posisjoner gis en god beskrivelse. Hans radikale standpunkter i Europa, forsvars- og sikkerhetspolitikken får vi også godt innblikk i. Rossavik gir også viktig innsikt i nettverket til Førde, og de interne motsetningene i Arbeiderpartiet på 70- og 80-tallet. Førde ble lenge sett på som en radikal og farlig person ikke bare av Høyre-siden, men endog langt inn i eget parti. Dette ble også aktivt brukt mot ham. Vi får også innblikk i hans vennskap med blant annet Arne Treholt, og hvilke implikasjoner dette hadde på Førdes ambisjoner. Og vi følger Førdes ferd fra en radikal politiker som blant annet Gro Harlem Brundtland ikke ubegrunnet så på som en utfordrer og et faremoment, til at han ble en viktig pragmatiker og parlamentarisk leder og nestleder for den samme Brundtland.

Vi får også presentert privatpersonen Førde, hans første ekteskap og dårlige samvittighet overfor barna. Et ekteskap som også innbefattet andre kvinner, hvorav særlig en nær kollega av Førde sto sentralt. Og senere Førdes andre ekteskap og nye barn, som han i langt større grad var tilstede for.

Også Kringkastingssjef Førde, kanskje hans største yrkesmessige suksess, beskrives på en god måte av Rossavik. Og ikke minst den gripende fortellingen om Førdes siste leveår, og hvordan han håndterte og betraktet døden som uomtvistelig ville komme.

Rossaviks bok er særdeles velskrevet, morsom og interessant. Den gir et godt portrett av en av de mest fargerike og skapskodde politikerne i Norge etter krigen. Og den løfter på en god del av mystikken rundt Einar Førde. Men Førde var ikke en person det er lett å analysere. Det er derfor påtakelig at Rossavik selv mot slutten av boken skriver:

Kven var så Einar Førde? Kalkulerande eller vørdelaus? Ideolog eller pragmatikar? Snill eller vond? Slu eller naiv? Humorist eller alvorsmann? Grabukk eller skrytepave? Religiøs eller verdsleg? Egoist eller oppofrande? Svaret er nok at han på kvart punkt var begge delar. Han var tvitydig og tvisynt.

Hvis det finnes flere etternølere som meg, som ennå ikke har fått lest Rossaviks bok om Einar Førde, ja så er det bare å hive seg rundt å sette igang

Forfatter: Frank Rossavik

Tittel: Stikk i strid – ein biografi om Einar Førde

Forlag: Spartakus

Fra fransk fattiggutt til svensk-norsk konge

2010-11-15T02:10:00.000-08:00

Historien om Jean Baptiste Bernadotte (1763-1844) er en eventyrlig fortelling om en nesten uvirkelig klassereise – fra fattiggutt i Pau på den franske siden av grensen mot Spania, til å bli en av Napoleons største generaler og ikke minst rivaler, for så å ende opp som Kong Karl Johan av Sverige og Norge. Herman Lindqvist formidler nok en gang historie på en spennende, fengslende og inspirerende måte i sin bok ”Karl Johan”.

Jeg er etter hvert blitt en stor tilhenger av Herman Lindqvist sine populærhistoriske bøker. Jeg har tidligere omtalt hans bøker om ”Revolusjon”, ”Napoleon” og om ”Columbus”. Lindqvist har en unik pedagogisk, spennende og fengslende måte å formidle historie på. Han mestrer elegant balansegangen mellom å fortelle de store linjene, men også gå tilstrekkelig i dybden, og som passer kvasi-historikere som meg. For de virkelige feinsmeckerne på historie, er nok Lindqvist litt for overflatisk og enkel, men det får så heller være. Hos meg har han funnet en fan.

Den hittil siste boken er om Jean Baptiste Bernadotte. Fattiggutten som gikk inn i det franske militæret, og som etter hvert gjorde en eventyrlig karriere både militært og sosialt, og som til sist ble valgt til Svensk-Norsk konge. Han var klart revoulsjonær, men hans prinsippfasthet og stahet gjorde at han fort også be ansett som en trussel og fare fra Napoleon. Det anstrengte forholdet dem imellom fikk nok også næring ved at Bernadotte giftet seg med Napoleons store ungdomskjærlighet, og pleiet nære bånd til Napoleons brødre. Den litt paranoide Napoleon så en stor trussel og utfordrer i Bernadotte. Og kanskje også med rette, for Bernadotte hadde tydelige ambisjoner på egne vegne.

Bernadotte ga mange viktige bidrag i Napoleons felttog gjennom Europa, men følte aldri at Keiseren virkelig verdsatte innsatsen tilstrekkelig. Og når Napoleon ble avsatt, satt Bernadotte og ventet på bud om at han var ønsket som Napoleons arvtager. I stedet åpnet det seg en mulighet i det svenske kongehuset, som stod uten arvtager. Og som kronprins i Sverige fikk Karl Johan kuppet til seg Norge fra Danmark.

Forfatter: Herman Lindqvist

Tittel: Karl Johan – Jean Bernadotte, soldaten som ble konge.

Forlag: Schibsted

Boken du ikke legger fra deg

2010-10-21T13:22:00.000-07:00

Hans Olav Lahlum sitt forfatterskap har fått mye skryt av meg tidligere. Hans biografi over Haakon Lie, og hans grundige men lettleste gjennomgang av amerikanske presidenter gjennom tidene, er blant mine absolutt favoritter blant politiskhistoriske bøker. At gutten kan sin historie og dessuten skrive godt, var jeg derfor ikke i tvil om. Men at han skulle levere en kriminalroman så sugende spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg før jeg var gjennom, det var i overkant overraskende. Lahlum mestrer den genren også!

I ”Menneskefluene” tar Lahlum oss med til Oslo anno 1968, hvor en tidligere statsråd og krigshelt blir funnet drept i en bygård. Og det blir snart klart at gjerningsmannen må befinne seg blant de øvrige beboerne i oppgangen. Den ivrige, men kanskje ikke alltid like skarpe førstebetjent Kolbjørn Kristiansen blir satt på oppdraget, og går i gang med å undersøke saken. Sammen med en utenom det vanlige skarp og veslevoksen medhjelper, graves det i fortiden til alle av beboerne. Og etter hvert blir det klart at alle og enhver av dem har ulike motiver for å rydde krigshelten av veien. Og alt peker tilbake mot mørke hemmeligheter fra krigens dager.

Mer av handlingen skal ikke avsløres. Lahlum har gitt sin historie mange spennende og overraskende vendinger og menneskeskjebner. De gir ikke bare et godt og troverdig inntrykk av de ulike aktørene, men gir oss samtidig en levende og spennende skildring av krigsårenes belastning på folk uavhengig av hvilken side de sto på. Vi blir trukket inn i fortellingen, og lever oss inn i skjebnene til de ulike beboerne og mistenkte, og han tegner også et troverdig bilde av førstebetjent Kristiansen. Den lille hjelperen hans er kanskje litt FOR sær og merkverdig, men står til troende hun også.

Lahlum har delt boken inn i de 10 dagene etterforskningen pågår. Dette sammen med en dramaturgi og spenning som er Agatha Christie-aktig, gjør at jeg rett og slett ikke klarte å legge fra meg boken før den var lest fra perm til perm. Det skal Lahlum ha stor anerkjennelse for. Samtidig ble jeg nok litt skuffet over løsningen og motivet til forbrytelsen. Jeg satt igjen med en følelse av ikke helt å tro på motivet og at det virkelig var dette to mennesker måtte bøte med livet for. Det var bokens svakeste punkt, og ble derfor en liten nedtur i stedet for et klimaks. Da var det imidlertid for sent – jeg var allerede hektet på Lahlum – også som krimforfatter.

Forfattere: Hans Olav Lahlum

Tittel: Menneskefluer

Forlag: Cappelen Damm

Lovlig bra fra ulovlig norsk

2010-10-19T02:09:00.000-07:00

Maria Amelie har oppholdt seg ulovlig i Norge i åtte år. Hele den viktige oppveksten, ungdomstiden og tidlig voksentid har hun vært på rømmen fra norske asylmyndigheter som har avslått hennes søknad om asyl i Norge. Samtidig har hun skaffet seg både videregående utdannelse, en master fra NTNU og vært en ressursperson i alle miljøer hun har vært. I boken ”Ulovlig norsk” gir Maria et nært og tankevekkende bilde av dilemmaene i norsk asylpolitikk. Men først og fremst forteller hun en sterk historie om en ekstraordinær og beundringsverdig ung kvinne.

Maria Amelie flyktet fra Kaukasus med sine foreldre. De flyktet til Finland, hvor de søkte om asyl. Mens søknaden ble behandlet, fikk Maria Amelie mange gode venner på skolen. Men når asylsøknaden deres ble avslått, valgte foreldrene å flykte til Norge fremfor å la seg bli sendt tilbake til en usikker fremtid i Russland.

Det plutselige oppbruddet satte spor i Maria Amelie. Skulle hun slippe andre mennesker inn i hjertet sitt igjen, for plutselig å føle smerten av å bli revet bort igjen?

Oppholdet i Finland diskvalifiserte den lille familien fra å få asyl i Norge. De måtte lyve om oppholdet i Finland for i det heletatt å få vurdert sin søknad, og senere ble dette brukt mot dem. Maria Amelie gir et gripende bilde av hvordan de stolte og ressurssterke foreldrene brytes ned av skam, samvittighetsnag, og de mange vanskelige valgene. Og vi får et svært ærlig og nært bilde av den unge jenta som vokser opp på asylmottak i Vestfold, og som etter hvert tør å slippe nye mennesker inn i sitt liv. Hun starter på videregående skole, og får mange gode venner. Hun er en ressurs for sine omgivelser. Hun danser, går på skole, arbeider med musikk, og er med venner – akkurat som alle andre på hennes alder.

Men så kommer dagen hvor asylsøknaden endelig avslås, og det ikke lenger finnes ankemuligheter. De får en utreisedato.

Familien går under jorda, og blir holdt skjult av gode venner. Foreldrene jobber litt for venner og kjente, og Maria Amelie får fortsette på videregående enda hun er ”ulovlig”. Men hele tiden gnager frykten for at politiet skal oppdage dem, eller noen skal avsløre dem, og at hun skal bli sendt ut. Rykket opp med alle røttene, tilbake til et land hun ikke har noe som helst forhold til lenger.

Men Maria Amelie klarer ikke å leve i frykt. Hun tør og våger. Hun engasjerer seg i musikklivet, fullfører videregående, og deltar i fester og russefeiring. Og så tar hun det store spranget. Flytter på hybel i Trondheim og starter på NTNU. Også her er hun en ressurs. I studentlivet, i musikklivet, og hun fullfører sin Master. Uten at mer enn en håndfull personer vet at hun egentlig ikke skulle være her – eller at hun har vært asylsøker overhodet.

"Ulovlig norsk" er velskrevet og nær. Den er gripende og tankevekkende. Og den gir perspektiver på norsk asylpolitikk. Maria Amelie og hennes familie er ikke i Norge for å ”snylte” eller for å ha et sugerør i vår velferdskasse. De er her åpenbart fordi de er nødt. Fordi det ikke er mulig for dem å leve i Russland. Og de er alle tre ressurssterke mennesker som Norge trenger. Som har noe å tilføre landet. Som det ikke hadde ”kostet” Norge noe som helst å gi opphold.

Men dette er kanskje også ”svakheten” ved boken, i den grad den ønsker å starte en debatt om norsk asylpolitikk. Fordi det er så åpenbart at Maria Amelie og hennes familie ikke er representative. Dette er en ekstraordinært ressurssterk jente, med en integritet og stålvilje de fleste kan misunne henne. Hun er på ingen måte talsperson for majoriteten.

Men boken er en øyeåpner i forhold til den ”individuelle behandlingen” som asylsøkere i Norge har krav på, hvordan livet på asylmottak er, og de mange dilemmaer norsk asylpolitikk ikke bare står overfor med faktisk bidrar til å skape selv.

Forfattere: Maria Amelie

Tittel: Ulovlig norsk

Forlag: Pax

Til å gråte av

2010-09-06T10:15:00.000-07:00

”Jorden skal gråte” gir et fantastisk innblikk i de nordamerikanske indianernes kultur og kamp mot overmakten. Fra de første kolonistene ankom østkysten på 1600-tallet, til den forferdelige nedslaktingen ved Wounded Knee i 1890. På disse 300 årene ble de ekte indianerkulturer ødelagt, livsgrunnlaget knust, og urbefolkningen redusert fra 7-10 millioner til under 250.000. Dette er historien om det nordamerikanske holocaust. En bok å lære av – en bok å gråte av.

Gjennom å ha vært gjennom et unikt kildegrunnlag, har Wilson skrevet det som er blitt karakterisert som det fremste ettbindsverket om det som har hendt med urinnvånerne på det nordamerikanske kontinent. Her får vi beskrevet hvordan de første nybyggerne og imigrantene på østkysten møter indianerne, og hvordan sykdom både bevisst og ubevisst utraderer hele stammer av indianere. Hvordan de hvite gradvis fordriver indianerne fra det ene territoriet til det andre. Frem til det endelige indianeropprøret slås ned på slutten av 1800-tallet. Da har de bare den ubebodde prærien igjen, og selv der fikk de ikke være i fred. Den forteller om massakre, nedslaktinger, internering og fordrivning, kaldblodig mord på kvinner og barn, og bevisst utsultingstaktikk.

Men James Wilsons bok er mye mer enn historien om de hvites overgrep mot urbefolkningen. Den gir også et unikt innblikk i de ulike indianerkulturene, fra vestkystens Algonkinere og irokesere, og Cherokesere og de ”fem siviliserte stammer” i sørøst. Til Puebloer i sørøst, utsatt for spanjoler og meksikanernes herjinger. Til pomoer og apacher i vest, og de siste frie indianerne lakotaer og siouxer på prærien. Og den forteller om de ulike utfordringer nasjonene møter i sin kamp for å beholde egen kultur, egenart, identitet, livsgrunnlag og religion.

Den beskriver hvordan nasjonene forsøker ulike strategier for å stå imot de hvites innmarsj. Fra assimilasjon og tilpassing, til tradisjonalisme og motstand. Og uansett hva de valgte, ble de hele tiden fordrevet ved hjelp av makt, sykdommer, utsulting, fordriving, avtalebrudd, svindel og direkte løgn. Av de mange hundrede avtalene inngått mellom hvite og indianere, var det ikke en eneste som ble brutt av indianere.

”Jorden skal gråte” er nok litt tung å komme igjennom. Med sine nesten 600 sider med til dels detaljerte beskrivelser av ulike indianerstammer gjør nok at man må være over middels interessert for å komme gjennom. Men hovedbudskapet er sterkt. En beretning som vi alle hadde hatt godt av å få med oss.

James Wilson har jobbet med de nordamerikanske indianerne i nesten 25 år, og har tilbragt mye tid i indianersamfunn både i USA og Canada. Han har skrevet en rekke skuespill, artikler og TV- og radiodokumentarer, blant annet den prisbelønte BBC-dokumentaren Savagery and the American Indian.

Forfattere: James Wilson

Tittel: Jorden skal gråte. USAs historie med indianernes øyne

Forlag: Spartacus

Sugende god norsk krim

2010-09-03T09:58:00.000-07:00

I fjor høst utkom Odd Harald Hauge med "I tyvenes tid" - en fantastifull, leken og herlig spennings-krim fra norsk finansverden . Her slenges vi ut i en heseblesende fart, fra mistenkelige lik i Oslofjorden, til gruveselskap på Grønland, finansakrobater på Aker Brygge, lyssky forretningen som går helt til topps i det russiske samfunnet, og hemmelige dekkselskaper på Kypros.

Midt i fortellingen står Norges dyktigste finansjournalist Lars Lande, som er historiens helt. Sammen med sin kamerat fra meglerbransjen, utgjør de et umake par, men som sammen går løs på oppgaven. Dog med ikke bare uegennyttige motiver. Hauge skriver knakende bra. Vi kommer skikkelig inn under huden på Lande og hans venn Anders Alme. Vi får også innblikk i deres følelsesliv og forhold til koner og kjærester. Det gjør personene mer troverdige og gir dybde. Samtidig har Hauge snekret sammen et plott som tar utgangspunkt i realistiske problemstillinger, men hvor scenariet er helt uforutsigbart og utenkelig på forhånd. Dermed blir vi hele tiden overrasket og kastet inn i nye momenter og vrier vi ikke er forberedt på.

En avgjort lesverdig og anbefalelsesverdig bok!

Forfatter: Odd Harald Hauge
Tittel: I tyvenes tid
Forlag: Kagge

Viktig rapport fra krigen

2010-09-03T09:47:00.000-07:00

Gunnar "Kjakan" Sønsteby`s Rapport fra "nr"24", kan knapt kalles verken ny eller revolusjonerende. Men den er ikke desto viktigere.

Fra den utkom første gang i 1960, er den blitt trykket i en rekke nye opplag. Interessen for norsk krigshistorie er vekket på nytt etter Max Manus` seiersgang landet over. Det bør vi ønske velkomment, og Rapport fra "Nr 24" er en av de viktigste og mest sentrale historiene man kan lese fra hjemmefrontens kamp mot okkupasjonsmakten.

Selv om boken er skrevet av Norges mest kjente gjenlevende motstandsmann, og en som til de grader sto midt i dramatiske hendelser og begivenheter, har boken fått den samme rolige ettertenksomme og like lite selvsentrerte fremtoningen som "Kjakan" selv. Historien er så sterk at den trenger ingen dramaturgi, ytterligere heltedyrkelse eller forsterking av egne eller andres innsats. Det er en gjennom nøktern og observerende tone i hele boken som gjør den desto mer troverdig og viktig. På denne måten gir den et sterkt innblikk i den ufrihet, forsakelse og offervilje disse menneskene la for dagen for å frigjøre Norge.

Den er også godt skrevet, gir gode skildringer både av personer og situasjoner, og bør være obligatorisk lesning for alle med interesse for krigens gang i Norge

Forfatter:    Gunnar Sønsteby
Tittel:          Rapport fra "nr 24"
Forlag:       Orion

Tankevekkende og orginalt - Menneskerøyk

2010-08-23T10:01:00.000-07:00

Menneskerøyk er en tankevekkende kronologisk samling av anekdoter, sitater, småfortellinger og faktaopplysninger fra 1930- og 1940-tallet. Boken har en klar pasifistisk undertone, og er like kritisk til det som fremstilles som Churchills imperialisme og Roosevelts antisemittisme, som til nazistenes krigsønske. Allikevel – boken er svært spesiell både i form og innhold. Og den gir tankevekkende assosiasjoner og et viktig bidrag til hvordan vi ser på krig.

Nicholson Baker er amerikansk, og har tidligere utgitt flere romaner. Men jeg har ikke lest noe av hans tidligere utgitte litteratur. Menneskerøyk er bygget opp ved at forfatteren har samlet og satt sammen en stor mengde sitater, hendelser, skildringer, gjengivelser av taler, artikler og dokumenter. Kildene er både kjente offentlige personer, og ukjente ofre og bødler.

Gjennom boken gir forfatteren et nytt innblikk og perspektiv på våpenindustriens profitt ved opprustning og forberedelse til krig, og på Churchills usvikelige tro på bombing av tyske byer og sivilbefolkning. Den gir også et innblikk i maktkamp mellom Churchill, Stalin og Roosevelt, og tegner et lite flatterende syn også på vestmaktenes syn på jødene før krigen. Også forholdet mellom USA og Japan, og det som til slutt medførte USA sitt inntog i krigen sees med andre øyne enn vi er vant til.

Uansett om man mener boken forsøker å gi et fortegnet bilde av annen verdenskrig, og en naiv tro på pasifisme, er det allikevel en viktig og interessant bok å ha vært igjennom.

Forfattere: Nicholson Baker

Tittel: Menneskerøyk. Krigens fødsel, sivilisasjonens død

Forlag: Spartacus

Underholdende Nesbø

2010-08-23T09:58:00.000-07:00

Jeg er ingen stor-leser av kriminalromaner, og de få jeg har lest har stort sett vært Robert Ludlum og tilsvarende engelsk kiosklitteratur. Jeg har faktisk ikke engang fått med meg noen Jo Nesbø-bøker tidligere. Etter å ha lest ”Hodejegerne”, har jeg konstatert at jeg rett og slett må sørge for å spe på med litt god norsk krim innimellom. Nesbø er vel blitt omtalt og anmeldt på hundrevis av steder, så jeg skal ikke legge mye tid og ressurser i å gjøre det samme som mange andre har gjort før meg. Må bare konstatere at Nesbø gir godt liv til spennende karakterer, har spennende og orginale plott, skriver rasende enkelt og godt, og har et persongalleri og en beskrivelse av miljø og mennesker vi kan kjenne oss igjen i.

Rett og slett veldig god underholdning og litterær adspredelse.

Forfatter: Jo Nesbø

Tittel: Hodejegerne

Forlag: Aschehoug

Hitlerboken

2010-08-19T13:32:00.000-07:00

To av Adolf Hitlers aller nærmeste medarbeidere fra 1933 og frem til hans selvmord i bunkeren i Berlin 30. april 1945, ble under Nazi-Tysklands kapitulasjon tatt til fange av Sovjetrussiske styrker og satt i fengsel. Det som Inntil 2003 var det totalt ukjent for verden var at Josef Stalin fikk disse fangene til å skrive ned hele sin historie om Hitler. Resultatet ble et Hitler-dossier på flere hundre sider, spesialskrevet for Stalin, og som deretter ble lagt i Stalins personlige arkiv. Først i 2003 ble dokumentet oppdaget, og to tyske historikere fikk det oversatt og utgitt i bokform.

Resultatet er Hitlerboken. En direkte oversettelse av dossieret som Stalin altså fikk sine fangevoktere til å tvinge ut av de to SS-offiserene Otto Günsche og Heinz Linge.

De sovjetiske skribentene som ble satt til å skrive ned historiene som ble fortalt av Günsche og Linge har gjort en svært god jobb. Noe annet var vel ikke noe alternativ overfor Stalin heller. Stalin var besatt av å få vite så mye som mulig om Hitler, hans sinnstilstand, sykdommer, osv. Og han hadde strenge krav til at språket og fortellingen skulle være pedagogisk og lettlest. Dette gjenspeiles i boken. Dette er langt fra en kjedelig og tørr etterretningsrapport. Det er en sterk og direkte fortelling om Førerens tankegang, sykelige mistenksomhet, fysiske svakheter, og hans arroganse og selvbevissthet i forhold til både egne generaler, allierte ledere som Mussolini, og ikke minst de allierte lederne. Det er også fortellingen om en mann som verken evner eller ønsker å innse realitetene, som ikke lar nederlag gå inn over seg, og som ikke stoler på noen.

Samtidig må boken leses med utgangspunkt i hvem den er forfattet for. Med Stalin som eneste viktige leser, ble det viktig for forfatterne også å vektlegge de delene som var relevante og viktige å understreke overfor Stalin. Boken legger derfor atskillig større vekt på det Tyske felttoget mot Sovjetunionen, nederlaget ved Stalingrad, og hvordan Sovjetiske styrker slo det tyske krigsmaskineriet tilbake til Berlin før det endelig ble knust. De allierte styrkenes inntog i Normandie, Ardenner-offensiven og de britiske og amerikanske bidragene tillegges mindre vekt. Det samme gjelder jødenes skjebne i tillintetgjørelsesleirene. Det synes ikke som det var et viktig poeng for Stalin å få belyst i sitt dossier.

Boken gir et helt unikt innblikk i Hitlers psyke og tankesett, og sentrale hendelser før og under 2. verdenskrig. Den beskriver svært godt de interne forholdene mellom Hitler og hans nære medarbeidere som Bormann, Göring, Fegelein, ekteparet Goebbels som tok sitt liv sammen med Hitler, og ikke minst Eva Braun. Det beskriver også hvordan Hitler oppfattet ethvert nederlag som svik, hvordan han nekter Paulus å kapitulere ved Stalingrad, og hvordan han oppfatter Himmler og Göring som forædere mot krigens slutt. Det beskriver også hvordan hans mentale og fysiske helse svikter i takt med tilbakeslag ved fronten, og hans økende paranoide trekk særlig etter generalopprøret.

Dette er en svært lesverdig bok som er både viktig, spennende og interessant å få med seg!

Forfattere: Henrik Eberle og Matthias Uhl

Tittel: Hitlerboken. Stalins hemmelige dokument

Forlag: Aschehoug

BokBlogg

2010-08-19T03:56:00.000-07:00

Velkommen til min bokblogg!

Håper du vil ha glede av å se mine bokvurderinger og bokanbefalinger, og at de kanskje også kan gi deg inspirasjon til å plukke opp en bok du ellers ikke ville ha tenkt på eller hørt om.

Bokblogging er helt nytt for meg, så jeg er svært glad for alle innspill, forslag, tilbakemeldinger og ideer dere måtte ha. Enten ris, ros, kritikk, eller klapp på skulderen.

Eggende Egeland

2010-08-18T11:51:00.001-07:00

Som et ”must” har jeg lest gjennom Tom Egelands tre eventyrlige bøker om arkeologen Bjørn Beltø. De trenger slett ikke leses som en trilogi, men står utmerket godt på egne ben hver for seg. Bøkene kan ikke anbefales varmt nok til alle elskere av krim, science fiction og mystikk. Her er det i overflod av mysterier, spenning, overraskende vendinger, ukjente motiver, spennende miljøer, og nye oppdagelser. Alt ført i pennen på en svært eggende, intensiv og spennende måte, som suger deg fra side til side – fra kapittel til kapittel.

Å lese alle tre i ett, slik jeg har gjort, gjør deg kanskje litt ør av alle relikvier, skjulte spor, mumier, hellige graler, mytologiske sekter, gravkamre og hemmelige skatter, papyrusruller, guder, engler, djevler, demoner og de merkverdigste hemmeligheter. Men Egeland gjør det hele så lettbent og sitrende spennende at du lett kommer inn i både fremmede begreper og merkelige navn.

Egeland drar oss lekende lett gjennom tid, sted og rom. Fra nåtidens nevrotiske og sære helt, albino-arkeologen Bjørn Beltø, til vikingetokter, førkristen tid, egyptiske faraoer, babels tårn, pyramider, til Vinland og spanjolenes oppdagelser av Amerika. Stavkirker i Norge, hemmelige klostre i Italia, palasser og hemmelige organisasjoner. Alt beskrives like levende og troverdig.

Og alt er tvinnet sammen i en intellektuell blanding av fiction og fakta. Hvor bibelhistorie og kjente myter på en troverdig måte flettes inn i historien og Bjørn Beltøs eventyr.

Sirkelens Ende er den første boken om Beltø fra Egeland. Den overgår Da Vinci koden, og kom til gjengjeld også ut FØR verdens-selgeren til Dan Brown. Den starter med en utgraving i Østfold, og som vikler både Bjørn Beltø og hans stefar inn i historien. Den avdekker både personen Beltø og årsaken til hans anstrengte forhold til sin mor og stefar. Beltø er en særdeles sær, sta og egenrådig arkeolog, som er mistenksom overfor de fleste. Det skal vise seg å komme godt med. Hans mistenksomhet får han til å stjele et gullskrin som utgravingen avdekker, og dermed starter jakten på Beltø, gullskrinet, mysteriet og løsningen.

Paktens voktere er kanskje en enda mer fantasifull thriller. Her lar Egeland alle hemninger fare over bord i den elleville thrilleren. Her tar han oss med til hemmelige symboler og tegn i norske klostre og stavkirker, nyoppdagede manuskripter beskyttet av Snorre på Island, vikingeplyndringer i Egypt, og en egyptisk yppersteprest bortført til Norge. Han syr norrøn mytologi sammen med kristne symboler og førkristen egyptisk religion. Og vi jakter til slutt på en mumie som har tatt veien fra Egypt til mellom-Amerika, via Norge, og som vil forandre hele verdenshistorien. Og på veien møter vi selvsagt mange som vil beskytte hemmeligheten og andre som vil ikke ønsker at historien skal endres.

Lucifers Evangelium er den siste Beltø-boken til Egeland. Boken starter med noen svært blodige drap i Kiev, og som fort sprer seg til Oslo, hvor Beltø kommer i besittelse av et ukjent evangelium som noen går over lik for å få fatt i. Beltø blir hovedmålet til en skjult sekt av religiøse fanatikere som tror evangeliet kan påkalle armageddon. Mens Beltø selv blir jaget, jager han selv på sannheten. Og hans mistenksomhet gjør at han ikke vet hvem han kan stole på. Den hemmelighet han sitter på er større og mer uvirkelig enn han kan forestille seg. Og det fører Beltø til både Vatikanet, til oppdagelsen og utgravingen av Babels tårn, og praktisk talt til alt mellom himmel og helvete.

God leseglede!

Drap i Oslos finansverden

2010-08-18T11:50:00.001-07:00

En finansanalytiker i en av Norges fremste meglerhus er funnet skutt og drept, og det mistenkes at det har noe å gjøre med hans verdivurdering av et selskap som forsøkes solgt. En norsk-italiensk avhopper fra meglerbransjen blir hentet fra Økokrim til drapsavsnittet for å bistå i etterforskningen. Og det blir fort hett rundt ørene på hovedpersonen.

Dette er rammen for boken ”Metallmyk” som debut-forfatter Asle Skredderberget har nedkommet med hos Gyldendal.

Asle er en god venn, nabo under oppveksten på Kolbotn, og tidligere kollega av meg. Han skriver godt, og jeg har derfor gledet meg til prosjektet hans ble ferdig.

Jeg blir ikke skuffet. Metallmyk er godt skrevet, og har en troverdig og god beskrivelse av miljøene hovedpersonen Milo Cavalli opererer i. Som siviløkonom, tidligere finansjournalist og Italiafrik, kjenner Asle godt til miljøene han beskriver. Han formidler historien og plottet på en lett og fin måte. Vekslingen mellom Norge og Italia gir boka liv. Plottet er morsomt, intrigene mange, men løsningen kunne vært mer oppsiktsvekkende.

Jeg skulle ønske at jeg kom litt mer under huden på Milo Cavalli, og det bør vel vitne om at jeg vil høre mer fra Asle og Milo. Jeg venter spent på oppfølgeren, og kan trygt anbefale Metallmyk.
En artig variant som Asle har kommet opp med, er å la Milo Cavalli leve videre på Facebook.

Du kan legge ham til som venn og følge ham videre der.

Milo Cavalli`s Facebook profil

Anbefalt Haakon Lie-lesning

2010-08-18T11:49:00.000-07:00

Hans Olav Lahlum er ikke bare en morsom historiker i all sin eksentriske fremferd. Han er en drivende dyktig skribent og historieformidler. Etter å ha pløyd meg gjennom de 200 første sidene av hans koloss av en bok om Haakon Lie, kan jeg ikke annet enn å bøye meg i støvet over måten Lahlum formidler bildet av det fascinerende mennesket Lie, hans virke i Arbeiderpartiet, og i realiteten tegner et bilde av hele den nyere norske historie.

Drivende godt skrevet, med stor relevans og objektivitet, et balansert bilde av Lie og hans arbeid, og en fortellerglede som smitter over på leseren.

Det hjelper selvsagt at mennesket han tegner portrett av, er en av de mest fargerike og myteomspundne mennesker i nyere tid. Et menneske som har levd en hel historie, og som har bidratt sterkt til å skape den.

For all del - jeg lar meg ikke bare imponere over forfatteren. Haakon Lie var en gigant i utformingen av arbeiderbevegelsen og Norge. Og helt avgjørende for hvilken retning Arbeiderpartiet tok i forhold til blant annet allianse- og sikkerhetspolitikk. Det er ikke bare de som kjenner seg hjemmehørende i arbeiderbevegelsen som bør ta av hatten for Haakon Lie. Vi andre kan være glade for hans virke også.

For alle som har et minimum av interesse for norsk politikk og historie - LØP Å KJØP!

Historien, mytene og mennesket, er et MUST!

Og når du først er i bok-hjørnet - ta med deg Lahlums "Presidentene" også!

Solid om amerikanske presidenter

2010-08-18T11:47:00.003-07:00

Hans Olav Lahlums bok om Amerikanske Presidenter kom ut litt i skyggen av Haakon Lie-biografien hans høsten 2008. ”Presidentene” er en bok hvor Lahlum går kronologisk gjennom samtlige av USAs presidenter, fra George Washington til George W. Bush.

Presidentene er en murstein av en bok, men det betyr ikke at den er langdryg eller har med mye unødvendig materiale. Det er et omfattende og ambisiøst emne han dekker, og han gjør det på en god, leseverdig og svært interessant måte. Godt skrevet, og med mange morsomme og spennende anektoder. Pedagogisk tilrettelagt og svært oversiktig.

Dette er en bok som anbefales til alle som følger amerikansk politikk!!!

Nordmenn i krig mot indianere

2010-08-18T11:47:00.001-07:00

Karl Jakob Skarstein har levert en spennende liten bit av norsk og amerikansk historie i boken Krigen mot Siouxene. Nordmenn var blant innvandrerne i Minnesota, som i 1862 ble angrepet av Sioux-indianere. Flere nordmenn vervet seg også til hæren som nedkjempet dette store indianeropprøret. Det er en velskrevet bok, med mye navn på nordmenn, og som forteller en historie ikke så mange har fått med seg. Boken skiller seg også ut ved å være rimelig balansert og nøytral i forhold til å beskrive både innvandrerne og indianerne, slik at dette ikke blir en tradisjonell historie sett fra vestlige øyne.

Revolusjon og storhetstid.

2010-08-18T11:46:00.001-07:00

Herman Lindqvist`s bøker om den franske revolusjon og Napoleon har jeg tidligere omtalt. Men bøkene fortjener allikevel en fornyet omtale. Bøkene er godt skrevne, detaljrike, og gir et oversiktig og svært godt bilde av en svært spennende del av hele Europas historie. Gjennom å forstå de omskriftende kreftene i og rundt den franske revolusjon, for deretter å fortelle om grunnlaget for Napoleons regenttid, gir forfatteren god innsikt i samfunnsforhold og landets historiske utvikling. Vi får en meget velskrevet beskrivelse av hvordan Napoleon, fra å bygge opp landet etter en blodig revolusjon, skapte Europas sterkeste nasjon siden Romerriket, for deretter å bli tvunget fra makten to ganger.

Som svensk, trekker Herman Lindvist naturlig nok også inn ulike svenske relasjoner og personer som hadde stor betydning for Frankrikes utvikling i disse årene. Som den svenske ambassadør-fruen i Paris, Madame Germaine de Staël. Hun var datter av Frankrikes rikeste mann og Ludvig 16 sin Finansminister, og hun var en sentral intrigemaker mot monarkiet. Eller svenske Axel Von Fersen, som var Marie Antoinette`s elsker, og antagelig far til ham som senere ble Ludvig 17. Han planla og gjennomførte flere fluktforsøk for den franske kongefamilien etter revolusjonen. Von Fersen ble senere Riksmarskalk i Sverige, og drept av mobben under gravfølget til den danske prinsen som ble utnevnt til Sveriges Konge etter at Gustav 4 Adolf ble avsatt. Og selvsagt har Napoleons rival Jean Baptiste Bernadotte som etter hvert ble Kong Karl Johan av Sverige og Norge, en sentral plass i Napoleon-boken.

Verdens første supermakt

2010-08-18T11:45:00.000-07:00

Den fascinerende historien om Romerrikets vekst og fall, er levende og godt beskrevet i Simon Baker sin bok som heter nettopp Romerriket. Baker gir oss en grundig og fin oversikt over fremveksten og fallet til verdens største nasjon og første supermakt. Ved å knytte trådene fra Pompeius den store, til Julius Cæsar, Augustus, Nero og Konstantin. Fra den spede starten av bystaten Roma, til ekspansjon fra England i Vest, til dagens Tyrkia, Lilleasia og Iran i øst. Fra storslagen dyrkelse av keisere og hedenske guder, til den viktigste kristningen i vår tid. Boken kunne vært gjort enda mer lesevennlig og pedagogisk med flere illustrasjoner av slag, grenser, osv. Men for all del – denne boken er et godt startpunkt for den som vil vite mer om vår verdens vugge.

Boktittel: Romerriket
Forfatter: Simon Baker